Etter en skikkelig kulturell uke i Kambodsja, for ikke å glemme Vietnam, har jeg behov for en time out.
Jeg reiser til Bangkok sammen med Linda og Christina og planen er opprinnelig at de skal sørover til øyene ei uke mens jeg skal nord til Chiang Rai. Jeg har vært i Chiang Mai før men ikke så langt nord og så nærme grensa som Chiang Rai. Jeg har lyst å se Chiang Rai og stammefolkene utenfor, samt the golden triangel (kjent for opiumsproduksjon og opiumsmugling mellom grenselandene Thailand, Vietnam, Laos og Burma). Jeg hadde også tenkt å ta toget sørover til Bangkok og stoppe på steder som Sukhothai og Ayutthaya (Thailands tidligere hovedstad).
Men planer kan endres på og jeg kjenner det blir bare for mye templer og minoritetsgrupper og elendighet og jeg har ikke rukket å fordøye det jeg allerede har opplevd. Jeg sjekker inn på Evergreen Place på Siam Square og blir der hele uka. Jeg har vært i Bangkok en gang før så jeg har sett Grand Palace, Wat Po, the Royal barges, vært på MBK mm. Det store sightseeingbehovet er ikke der. Men jeg tenker det hadde vært artig å møte Puthipong, eller Top som han kaller seg, en thai jeg møtte på tur til Halong Bay i Vietnam. Han er fra og bor i Bangkok. Kanskje det er mulighet for litt mer autentiske opplevelser når man er sammen med en lokal.
Jeg treffer Top en av dagene og han tar meg med til en herlig sjømatrestaurant som heter Somboon Seafood som er ganske kjent i Bangkok. Hvis noen har mulighet så ta en tur dit, bestill flere retter og ikke glem deres signaturrett crab curry! Utsøkt! Vi besøker Siam Paragon som er et nytt fancy shoppingsenter på Siam Square. Du finner alle de kjente brandsene der. Prisklassen på senteret er dermed noe annet enn MBK, men det er et nydelig senter. Og ikke glem Thai souvenir avdelingen i 5(tror jeg) etasje. Nydelig, nydelige ting. Også må du ta en tur food court'en i underetasjen, omså bare for å se. Helt herlig! For et utvalg! Jeg får vann i munnen.
Sist men ikke minst tester vi BTS, Bangkok Sky Train, og Top viser meg hvordan det fungerer med billetter. Det er veldig greit og en super måte å komme seg rundt i Bangkok. Man kan også kjøpe dagspass som gjelder ubegrenset frem til midnatt. Skytrain er for øvrig også en fin måte å se Bangkok på, særlig på kvelden.
Jeg har late dager paa Evergreen, faar vasket klaer, skrevet mail, blogget, sett litt tv og den slags. Jeg blir imidlertid litt rastlos etter hvert og kjenner behov for i hvert fall aa ha sett noe nytt paa sightseeingfronten naar jeg forst er her. Bangkok er en diger by med kanskje saa mange som 12 millioner innbyggere og tanken paa aa sulle alene jente paa kveldstid skremmer meg litt. Jeg likte for ovrig heller ikke Bangkok etter forrige besok. I mitt hode er det en av de storbyene i verden som har masse folk, masse trafikk, masse stov, masse stoy, skittent og som ikke er spesielt koselig. Jeg har klassifisert byen sammen med byer som Mexico City og Athen som er litt i den genren. Men jeg har bestemt meg for aa gi byen en ny sjanse. Dessuten har jeg gjort den erfaringen at mange steder maa man vaere en liten stund for man starter aa like plassen. Vietnam feks, jeg kan ikke si jeg likte landet til aa begynne med,men etter ei stund er det rart hvordan smaa opplevelser, at man blir mer kjent, osv, gjor at man kanskje likevel liker det. Det at man kjenner noen fra stedet eller landet gjor ofte hele forskjellen etter min mening. Den tilgangen man faar til helt andre opplevelser er gull verdt, og alt man laerer og som man ellers aldri faar hoere om.
Jeg booker meg en halvdags gruppetur via hotellet til Damnoen Saduak flytende marked et par timers kjoretur utenfor Bangkok. Selv om jeg saa et flytende marked i Vietnam var det et grossistmarked, saa jeg har fortsatt til gode aa se et vanlig et, og dette er kjent for aa vaere bra. Jeg har skjont at man maa vaere der tidlig og blir overrasket naar jeg ikke blir plukket opp tidligere enn rundt seks. Vi plukker opp resten av folkene som skal vaere med og selvfolgelig tar det en time bare det. Jeg aner mistanke. Vi ankommer markedet etter klokka ni og det er langt senere enn det jeg har lest at man bor vaere der. Fem sekstiden har jeg hoert. Muffens..
Vi jumper i en smal baat og legger i vei langs trange kanaler, til vi kommer til selve markedet. Oh my God! Det vrimler av turister og boder som selger de samme souvenirene man kan se hvor som helst i gatene i Thailand. Jeg har ikke tenkt aa kjope souvenirer, jeg er egentlig ikke interessert i aa kjore forbi de bodene en gang heller. Siden jeg ikke kjenner plassen haaper jeg at det vi skal se er lengre bort eller noe saant, men det aner meg at det faktisk er akkurat her. Vi hopper i en baat og begynner vaar ferd gjennom det jeg hadde tenkt skulle vaere det flytende maked. Kjore liten baat mellom alle thaiene som handler gronnsaker og diverse seg i mellom mens de sitter tett i tett i sine smale baater. Men neida, her kjorer vi mot forste souvenirbod og jeg ser det er endelost av dem paa rad og rekke. Vi er flere i baaten og paret foran meg titter nysgjerrig i bodene og handler litt. Kanskje var dette akkurat det de hadde tenkt saa jeg kan ikke akkurat be dem speede paa og si at jeg vil se the real thing hvor naa enn det er. Paret bak meg er fra Australia og virker som de tenker som meg. Vi diskuterer litt hva vi skal gjore og hva vi tror er opplegget, men vi har vel alle forstaatt at det vi har bestilt er ikke det vi trodde vi bestilte.. Jeg bestemmer meg for aa go with the flow, gjore det beste ut av det. Ikke saa mye annet aa gjore. Etter baatturen faar vi vandre litt paa egen haand og jeg finner et omraade hvor de selger mat og gronnsaker fra baatene sine. Det er langt fra det man ser paa bildene, men det er noe. Jeg kjoper en kokosnottpannekake for aa ha testet noe i hvert fall. Sot og god.
Ja, ja. Og paa turen maa vi innom baade her og der. Plukke opp noen her, se om vi vil handle noe der, osv osv. Til og med innom en diger edelstenbutikk. Hele turen var rett og slett bortkastet. Bortsett fra at naa vet jeg til en annen gang, i tilfelle jeg orker aa gjore et nytt forsok.
Jeg bestemmer meg likevel for aa booke en ny tur via hotellet. Denne gangen besoke broen over River Kwai (eller Death Railway som den også kalles )og tigertemplet. Begge i Kanchanaburiområdet. Heldagstur og booker privat tur denne gangen, egen bil og egen sjafor. Orker ikke all tiden som gaar bort med aa plukke opp x antall turister og alle mulige steder de skal innom. Jeg er ganske spesific, no shopping! Det er crazy varmt den dagen og jeg er veldig happy for de ekstra pengene jeg har brukt på bla aircondition i bil samt fleksibiliteten når man kun er en.
Et par timers kjøretur og en tur innom JEATH War museum pluss en kirkegård med døde fra Kwaibroens tid, før vi er vi selve broen. JEATH står for Japan, England, Amerika, Australia og Holland, alle landene som det var krigsfanger fra som ble tvunget til å arbeide på den sagnomsuste broen. Av disse døde ca 12000. Men mange asiatere døde også som et direkte resultat av prosjektet. Antakelig så mange som 90000.. Flere hundre tusen døde til sammen av arbeidet på jernbanen, som jo er lengre enn kun selve broen. Arbeid- og leveforholdene var umenneskelige og det gjør inntrykk å se bildene og tegningene i museet. Selve broen var bygget på kun et år - og så mange som mistet livet..
Så selve broen. Så rart å stå på et historisk sted som dette - tenke på alle som slet seg til døde, sultet, døde av malaria og alskens sykdommer, ble drept av ville dyr, måtte kutte ned ufremkommelig jungel, etc etc. Denne broen inn i Burma som skulle lede japanerne til etter
hvert å invadere India. Også er det filmen da, jeg spør selvfølgelig om den for det er fra den jeg "kjenner" historien. Også finner jeg, som sikkert mange med meg, ut at mye i filmen er forskjellig fra virkeligheten.
En del av pakken er en togtur over broen så jeg og guiden tar den. Artig å ha gjort det selv om turen over broen tar to minutter og resten av turen halvannen time - i stekende varme. Mesteparten av utsikten er brunsvidd eller rød jord, tørr vegetasjon og innimellom noen stakkarer som sliter i varmen med sine sukkerrør eller hva det nå er. Endestopp betyr lunsj og deretter en kjapp kjøretur til Tigertemplet. Pust. Jeg gleder meg til Tigertemplet men jeg er allerede så varm at heteslag er et ord som popper opp i hodet mitt.
Heldigvis blir Tigertemplet likevel høydepunktet på dagsturen, på tross av varmen, så jeg blir en veldig fornøyd kunde denne dagen. Hvorfor det heter tempel kan man spørre seg, jeg ser ikke et eneste tempel men får veldig følelsen av å være i en dyrepark. Men tigeropplevelsene skuffer ikke. Første opplevelse blir "lek med tenåringene". Man kan betale for å bli med inn i
inngjeringen og leke med tennåringene. Forestill deg en katt, så at du lager en katteleke - feks en hyssing med noe dingeldang i enden,og at du drar den etter deg eller løfter den opp og ned og katten løper etter eller hopper opp og ned. Samme prinsipp, bare litt større katter og litt større katteleker.
Siden jeg kommer rett på og får følge med på andre som er inne i inngjerdingen føler jeg at jeg på en måte har opplevd den greia. En annen mulighet er å bli med inn til ungene, leke med dem og mate dem. Jepp, I want to go!
Den neste timen blir helt fantastisk. Tenk deg litt store pusekatter, vi snakker Maine Coon bare kortere pels og kraftigere klør, men aaah så skjønne. Kjempestas! Leke, klappe, stryke, holde, gi flaske.. En herlig og litt surrealistisk opplevelse. Anbefales på det varmeste.
Jeg har klagd litt til guiden om varmen og rett før jeg skulle inn til tigerungene hadde han funnet frem en lysegul litt dandy parasoll. I tillegg klarte jeg spørre om guiden kunne bli med inn så jeg tror dyrepasserne trodde jeg var en skikkelig richbabe som måtte ha følge. Ute av tigerungeburet og guiden slår opp parasollen. Det er for så vidt helt på sin plass for sola er knallsterk, men jeg er selvfølgelig den eneste som har en "tjener" (det er sånn det ser ut) som tilsynelatende kun har til oppgave å holde parasollen for meg. Hva kan jeg si. Jeg spiller med og er glad for skyggen, men ser ikke de andre turistene i øya - det blir litt for flaut.
Siste stopp er voksenkara. De ligger i kjetting under parasoll og man kan stille seg i kø, betale og bli tatt bilde av med dem. Køa er lang og jeg kjenner jeg har opplevd godt med tigere allerede. Jeg titter litt på dem og merker meg selvfølgelig at det er vesentlig mer kraftige plugger og tenner enn på tenåringene. Man kan lure på om de er dopet, jeg vet ikke. Det er midt på dagen og veldig varmt så kanskje er det grunnen til at de ligger såpass rolig. I tillegg til at de allerede har spist og de er vant med å omgås mennesker. Jeg vet ikke, men jeg håper i mitt stille sinn at de blir behandlet bra og ikke er dopet.
I løpet av uka i Bangkok tar jeg en snartur til Patpong Night Bazaars. Jeg må bare se dette sagnomsuste stedet. Kjent for go go barer og prostitusjon. Jeg drar dit på ettermiddagen og det er akkurat tiden da de begynner og sette opp sine basarer. Jeg går i grunnen bare raskt gjennom denne gata som det faktisk er, men legger jo selvsagt merke til navnene på barene; Pussy Cats, Go go ala Electric Blue, 99 climax massage, etc etc. Jeg kan forestille meg hvordan det er senere på kvelden..
Jeg tar også skytrain til stoppet rett ved Shangri-La og tar en liten sniktitt innenfor. Elin og jeg har booket ei natt der. Ah, lykke! Der skal vi få det flott gitt!
Min uke i Bangkok er over for denne gangen og jeg er superklar for å møte Elin og reise utpå øyene og møte Linda og Christina igjen. Det er på høy tid med litt strand, sol, party og lazy life.
Jeg reiser til Bangkok sammen med Linda og Christina og planen er opprinnelig at de skal sørover til øyene ei uke mens jeg skal nord til Chiang Rai. Jeg har vært i Chiang Mai før men ikke så langt nord og så nærme grensa som Chiang Rai. Jeg har lyst å se Chiang Rai og stammefolkene utenfor, samt the golden triangel (kjent for opiumsproduksjon og opiumsmugling mellom grenselandene Thailand, Vietnam, Laos og Burma). Jeg hadde også tenkt å ta toget sørover til Bangkok og stoppe på steder som Sukhothai og Ayutthaya (Thailands tidligere hovedstad).
Men planer kan endres på og jeg kjenner det blir bare for mye templer og minoritetsgrupper og elendighet og jeg har ikke rukket å fordøye det jeg allerede har opplevd. Jeg sjekker inn på Evergreen Place på Siam Square og blir der hele uka. Jeg har vært i Bangkok en gang før så jeg har sett Grand Palace, Wat Po, the Royal barges, vært på MBK mm. Det store sightseeingbehovet er ikke der. Men jeg tenker det hadde vært artig å møte Puthipong, eller Top som han kaller seg, en thai jeg møtte på tur til Halong Bay i Vietnam. Han er fra og bor i Bangkok. Kanskje det er mulighet for litt mer autentiske opplevelser når man er sammen med en lokal.
Jeg treffer Top en av dagene og han tar meg med til en herlig sjømatrestaurant som heter Somboon Seafood som er ganske kjent i Bangkok. Hvis noen har mulighet så ta en tur dit, bestill flere retter og ikke glem deres signaturrett crab curry! Utsøkt! Vi besøker Siam Paragon som er et nytt fancy shoppingsenter på Siam Square. Du finner alle de kjente brandsene der. Prisklassen på senteret er dermed noe annet enn MBK, men det er et nydelig senter. Og ikke glem Thai souvenir avdelingen i 5(tror jeg) etasje. Nydelig, nydelige ting. Også må du ta en tur food court'en i underetasjen, omså bare for å se. Helt herlig! For et utvalg! Jeg får vann i munnen.
Sist men ikke minst tester vi BTS, Bangkok Sky Train, og Top viser meg hvordan det fungerer med billetter. Det er veldig greit og en super måte å komme seg rundt i Bangkok. Man kan også kjøpe dagspass som gjelder ubegrenset frem til midnatt. Skytrain er for øvrig også en fin måte å se Bangkok på, særlig på kvelden.
Jeg har late dager paa Evergreen, faar vasket klaer, skrevet mail, blogget, sett litt tv og den slags. Jeg blir imidlertid litt rastlos etter hvert og kjenner behov for i hvert fall aa ha sett noe nytt paa sightseeingfronten naar jeg forst er her. Bangkok er en diger by med kanskje saa mange som 12 millioner innbyggere og tanken paa aa sulle alene jente paa kveldstid skremmer meg litt. Jeg likte for ovrig heller ikke Bangkok etter forrige besok. I mitt hode er det en av de storbyene i verden som har masse folk, masse trafikk, masse stov, masse stoy, skittent og som ikke er spesielt koselig. Jeg har klassifisert byen sammen med byer som Mexico City og Athen som er litt i den genren. Men jeg har bestemt meg for aa gi byen en ny sjanse. Dessuten har jeg gjort den erfaringen at mange steder maa man vaere en liten stund for man starter aa like plassen. Vietnam feks, jeg kan ikke si jeg likte landet til aa begynne med,men etter ei stund er det rart hvordan smaa opplevelser, at man blir mer kjent, osv, gjor at man kanskje likevel liker det. Det at man kjenner noen fra stedet eller landet gjor ofte hele forskjellen etter min mening. Den tilgangen man faar til helt andre opplevelser er gull verdt, og alt man laerer og som man ellers aldri faar hoere om.
Jeg booker meg en halvdags gruppetur via hotellet til Damnoen Saduak flytende marked et par timers kjoretur utenfor Bangkok. Selv om jeg saa et flytende marked i Vietnam var det et grossistmarked, saa jeg har fortsatt til gode aa se et vanlig et, og dette er kjent for aa vaere bra. Jeg har skjont at man maa vaere der tidlig og blir overrasket naar jeg ikke blir plukket opp tidligere enn rundt seks. Vi plukker opp resten av folkene som skal vaere med og selvfolgelig tar det en time bare det. Jeg aner mistanke. Vi ankommer markedet etter klokka ni og det er langt senere enn det jeg har lest at man bor vaere der. Fem sekstiden har jeg hoert. Muffens..
Vi jumper i en smal baat og legger i vei langs trange kanaler, til vi kommer til selve markedet. Oh my God! Det vrimler av turister og boder som selger de samme souvenirene man kan se hvor som helst i gatene i Thailand. Jeg har ikke tenkt aa kjope souvenirer, jeg er egentlig ikke interessert i aa kjore forbi de bodene en gang heller. Siden jeg ikke kjenner plassen haaper jeg at det vi skal se er lengre bort eller noe saant, men det aner meg at det faktisk er akkurat her. Vi hopper i en baat og begynner vaar ferd gjennom det jeg hadde tenkt skulle vaere det flytende maked. Kjore liten baat mellom alle thaiene som handler gronnsaker og diverse seg i mellom mens de sitter tett i tett i sine smale baater. Men neida, her kjorer vi mot forste souvenirbod og jeg ser det er endelost av dem paa rad og rekke. Vi er flere i baaten og paret foran meg titter nysgjerrig i bodene og handler litt. Kanskje var dette akkurat det de hadde tenkt saa jeg kan ikke akkurat be dem speede paa og si at jeg vil se the real thing hvor naa enn det er. Paret bak meg er fra Australia og virker som de tenker som meg. Vi diskuterer litt hva vi skal gjore og hva vi tror er opplegget, men vi har vel alle forstaatt at det vi har bestilt er ikke det vi trodde vi bestilte.. Jeg bestemmer meg for aa go with the flow, gjore det beste ut av det. Ikke saa mye annet aa gjore. Etter baatturen faar vi vandre litt paa egen haand og jeg finner et omraade hvor de selger mat og gronnsaker fra baatene sine. Det er langt fra det man ser paa bildene, men det er noe. Jeg kjoper en kokosnottpannekake for aa ha testet noe i hvert fall. Sot og god.
Ja, ja. Og paa turen maa vi innom baade her og der. Plukke opp noen her, se om vi vil handle noe der, osv osv. Til og med innom en diger edelstenbutikk. Hele turen var rett og slett bortkastet. Bortsett fra at naa vet jeg til en annen gang, i tilfelle jeg orker aa gjore et nytt forsok.
Jeg bestemmer meg likevel for aa booke en ny tur via hotellet. Denne gangen besoke broen over River Kwai (eller Death Railway som den også kalles )og tigertemplet. Begge i Kanchanaburiområdet. Heldagstur og booker privat tur denne gangen, egen bil og egen sjafor. Orker ikke all tiden som gaar bort med aa plukke opp x antall turister og alle mulige steder de skal innom. Jeg er ganske spesific, no shopping! Det er crazy varmt den dagen og jeg er veldig happy for de ekstra pengene jeg har brukt på bla aircondition i bil samt fleksibiliteten når man kun er en.
Et par timers kjøretur og en tur innom JEATH War museum pluss en kirkegård med døde fra Kwaibroens tid, før vi er vi selve broen. JEATH står for Japan, England, Amerika, Australia og Holland, alle landene som det var krigsfanger fra som ble tvunget til å arbeide på den sagnomsuste broen. Av disse døde ca 12000. Men mange asiatere døde også som et direkte resultat av prosjektet. Antakelig så mange som 90000.. Flere hundre tusen døde til sammen av arbeidet på jernbanen, som jo er lengre enn kun selve broen. Arbeid- og leveforholdene var umenneskelige og det gjør inntrykk å se bildene og tegningene i museet. Selve broen var bygget på kun et år - og så mange som mistet livet..
Så selve broen. Så rart å stå på et historisk sted som dette - tenke på alle som slet seg til døde, sultet, døde av malaria og alskens sykdommer, ble drept av ville dyr, måtte kutte ned ufremkommelig jungel, etc etc. Denne broen inn i Burma som skulle lede japanerne til etter
hvert å invadere India. Også er det filmen da, jeg spør selvfølgelig om den for det er fra den jeg "kjenner" historien. Også finner jeg, som sikkert mange med meg, ut at mye i filmen er forskjellig fra virkeligheten.
En del av pakken er en togtur over broen så jeg og guiden tar den. Artig å ha gjort det selv om turen over broen tar to minutter og resten av turen halvannen time - i stekende varme. Mesteparten av utsikten er brunsvidd eller rød jord, tørr vegetasjon og innimellom noen stakkarer som sliter i varmen med sine sukkerrør eller hva det nå er. Endestopp betyr lunsj og deretter en kjapp kjøretur til Tigertemplet. Pust. Jeg gleder meg til Tigertemplet men jeg er allerede så varm at heteslag er et ord som popper opp i hodet mitt.
Heldigvis blir Tigertemplet likevel høydepunktet på dagsturen, på tross av varmen, så jeg blir en veldig fornøyd kunde denne dagen. Hvorfor det heter tempel kan man spørre seg, jeg ser ikke et eneste tempel men får veldig følelsen av å være i en dyrepark. Men tigeropplevelsene skuffer ikke. Første opplevelse blir "lek med tenåringene". Man kan betale for å bli med inn i
inngjeringen og leke med tennåringene. Forestill deg en katt, så at du lager en katteleke - feks en hyssing med noe dingeldang i enden,og at du drar den etter deg eller løfter den opp og ned og katten løper etter eller hopper opp og ned. Samme prinsipp, bare litt større katter og litt større katteleker.
Siden jeg kommer rett på og får følge med på andre som er inne i inngjerdingen føler jeg at jeg på en måte har opplevd den greia. En annen mulighet er å bli med inn til ungene, leke med dem og mate dem. Jepp, I want to go!
Den neste timen blir helt fantastisk. Tenk deg litt store pusekatter, vi snakker Maine Coon bare kortere pels og kraftigere klør, men aaah så skjønne. Kjempestas! Leke, klappe, stryke, holde, gi flaske.. En herlig og litt surrealistisk opplevelse. Anbefales på det varmeste.
Jeg har klagd litt til guiden om varmen og rett før jeg skulle inn til tigerungene hadde han funnet frem en lysegul litt dandy parasoll. I tillegg klarte jeg spørre om guiden kunne bli med inn så jeg tror dyrepasserne trodde jeg var en skikkelig richbabe som måtte ha følge. Ute av tigerungeburet og guiden slår opp parasollen. Det er for så vidt helt på sin plass for sola er knallsterk, men jeg er selvfølgelig den eneste som har en "tjener" (det er sånn det ser ut) som tilsynelatende kun har til oppgave å holde parasollen for meg. Hva kan jeg si. Jeg spiller med og er glad for skyggen, men ser ikke de andre turistene i øya - det blir litt for flaut.
Siste stopp er voksenkara. De ligger i kjetting under parasoll og man kan stille seg i kø, betale og bli tatt bilde av med dem. Køa er lang og jeg kjenner jeg har opplevd godt med tigere allerede. Jeg titter litt på dem og merker meg selvfølgelig at det er vesentlig mer kraftige plugger og tenner enn på tenåringene. Man kan lure på om de er dopet, jeg vet ikke. Det er midt på dagen og veldig varmt så kanskje er det grunnen til at de ligger såpass rolig. I tillegg til at de allerede har spist og de er vant med å omgås mennesker. Jeg vet ikke, men jeg håper i mitt stille sinn at de blir behandlet bra og ikke er dopet.
I løpet av uka i Bangkok tar jeg en snartur til Patpong Night Bazaars. Jeg må bare se dette sagnomsuste stedet. Kjent for go go barer og prostitusjon. Jeg drar dit på ettermiddagen og det er akkurat tiden da de begynner og sette opp sine basarer. Jeg går i grunnen bare raskt gjennom denne gata som det faktisk er, men legger jo selvsagt merke til navnene på barene; Pussy Cats, Go go ala Electric Blue, 99 climax massage, etc etc. Jeg kan forestille meg hvordan det er senere på kvelden..
Jeg tar også skytrain til stoppet rett ved Shangri-La og tar en liten sniktitt innenfor. Elin og jeg har booket ei natt der. Ah, lykke! Der skal vi få det flott gitt!
Min uke i Bangkok er over for denne gangen og jeg er superklar for å møte Elin og reise utpå øyene og møte Linda og Christina igjen. Det er på høy tid med litt strand, sol, party og lazy life.
