En ting jeg kan si til alle er; stol ikke på fastlegene! Det er i hvert fall min erfaring. Det finnes sikkert fastleger som har spesialisert seg eller er spesielt gode på dette, men jeg ville ikke gamblet på det. Jeg har personlig bla opplevd å spørre en fastlege om Malarone-tablettene (malariaprofylakse) beskytter 100% og fått svaret ja, men det gjør de definitivt ikke. Jeg har også fått skrevet ut Malarone-tabletter av en annen fastlege hvor det står at tas 1 dag før, hver dag underveis, og 6 dager etterpå, men det stemmer ikke - det skal være 7 dager etterpå (og det er svært viktig). For ikke å snakke om en annen som sitter med sin bok og slår opp og leser om land og områder, og definitivt ikke virker stødig i sine svar.
Ikke gamble med helsa eller livet ditt!
Og en annen ting jeg har lært: produksjon av falske malariatabletter er big business i mange land. Esker og tabletter ser eksakt lik ut som de orignale, men innholdet kan være sukkertøy. Kjøp heller de dyre tablettene hjemme i Norge og vær sikker på hva du putter i deg - man tar tross alt malariatabletter for å forhindre død!
Jeg har nok blitt sett på som hysterisk og overdrivende, men det bryr jeg meg ikke om. Så lenge fagfolk tar dette alvorlig ser jeg ingen grunn til å kimse av det de sier og ikke følge deres retningslinjer. Og er man en av sistnevnte og reiser i følge med andre, så bør man tenke over at det trenger ikke bare være en selv det får konsekvenser for om en blir syk. Kanskje ødelegger det hele turen for gruppa. Blir man syk og man har vært skjødesløs og likegyldig med vaksiner, forebygging, beskyttelse, etc er det tungt å svelge for en venn som selv har tatt forhåndsregler, brukt av ferien sin, spart lenge, gledet seg til tur, osv.
Basisvaksinene bør man ha i orden
Polio, difteri, stivkrampe og kikhoste.
Før het det trippelvaksine (kun de tre første i en vaksine), men nå er det Boostrix og er fire i en, i hvert fall hvis man inkluderer kikhoste som visstnok er på vei tilbake igjen. Varer i 10 år.
HIB-hjernehinnebetennelse (for barn under 5-6 år er vaksine aktuelt - når man blir eldre utvikler man naturlig immunitet og trenger ikke vaksine iflg Helsenett.no).
Meslinger, Kusma, Røde hunder (MMR). Sansynligvis livsvarig.
Tuberkulose; den såkalte BCG-vaksinen. Livsvarig.
Andre
Hepatitt A er en virusinfeksjon som gir leverbetennelse.
Smitter via forurenset mat og drikkevann mm.
Vaksine: en dose gir beskyttelse i ca 1 år. Boosterdose bør tas etter 6-12 mnd.
Beskyttelse i over 25 år for voksne.
Symptomer: asymptomatiske (uten symptomer) avhengig av alder. For voksne; vanligvis symptomer og vanligvis ikterus (gulsott).
Hepatitt B er en virussykdom som kan gi akutt hepatitt eller kronisk infeksjon med påfølgende leverskade (leverkreft og skrumplever).
Smitter gjennom seksuell eller blodkontakt.
Vaksine: vanligvis tre doser ved 0, 1 og 6 mnd (minimumsintervaller).
Beskyttelse livsvarig dersom antistoffmåling er tilfredsstillende.
Symptomer: ca 30% asymptomatiske, ca 30% influensalignende plager, synlige hudforandringer, slapphet, leddsmerter og mageplager uten ikterus (gulsott), ca 30% får klare hepatittsymptomer med forhøyede leverenzymer, avfarget avføring, mørk urin og ikterus.
! I Kina har ca 80% av befolkningen Hepatitt B.
Malaria er en febersykdom som også kan føre til død.
Smitte foråsakes av Plasmodiumparasitten som overføres av bitt fra infisert mygg av Anopheles-arten.
Vaksine: ingen.
Forebygging: Myggstikkprofylakse og Medikamentell profylakse.
Hovedformålet med Medikamentell profylakse er å forhindre dødsfall.
Beskyttelse mot myggstikk (Myggstikkprofylakse) er den beste malaria-profylakse:
- minst mulig utendørs etter solnedgang i malariaområder (myggen er aktiv da)
- beskytte kroppen med sokker, langbukse og langermet plagg (impregnert med innektspray) etter solnedgang i malariaområder
- bruke myggmidler (DEET) på huden utendørs
- sove under myggnett (som er permetrininnpregnert) innendørs og utendørs i malariaområder - ved ikke-impregnerte nett kan myggen sitte på utsiden og stikke inn dersom feks en arm eller fot ligger inntil nettet
- hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie
- myggen flyr sjeldent høyere enn til andre etasje
Symptomer: svingende feber (ofte høy, 40-41 C), frostanfall, svettetokter, anemi (blodmangel), forstørret milt mm.
Denguefeber er en infeksjonssykdom som ved type DHF kan føre til død.
Smitter gjennom bitt av ulike arter Aedes-mygg (som er aktiv på dagtid) både i bystrøk og på landsbygda.
Vaksine: ingen.
Forebygging: ingen medikamentell forebygging.
Beskyttelse mot myggstikk:
- unngå myggstikk ved påkledning, myggmidler og impregnerte myggnett
- myggen er aktiv på dagtid; merk: ta først på solkrem, vente 20 minutter, så myggmiddel
- hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie
- myggen flyr sjeldent høyere enn til andre etasje
- har man tidligere vært smittet av en type denguevirus har man senere økt risiko for å utvikle DHF dersom man senere blir utsatt for en annen type - bør ta flere forhåndsregler
Symptomer: feber (trenger ikke være så høy som for malaria, 39 C), hodepine og kraftige muskel-, ledd- og skjelettsmerter. Tidligere kalt "Break bone fever"...
! Endemiske områder sammenfaller i stor grad med områder for malaria. Sykdommen opptrer oftest i og litt etter regntiden.
Schistosomiasis/Bilhartzia (sneglefeber) er en markinfeksjon som kan forårsake lever- eller nyresvikt og tykktarm- og blærekreft.
Smitter gjennom opphold i ferskvann som er forurenset av avføring fra infiserte personer. Et livsløp med egg, vannsnegler, larver og til slutt penetrerer disse larvene hud og slimhinner til nye personer som oppholder seg i ferskvannet.
Vaksine: ingen.
Forebygging: ikke bade eller vasse i ferskvann i endemiske områder.
Symptomer: allergiske reaksjoner etter ca 1 mnd med feber, generelle smerter, diare eller kløende utslett - varighet flere uker eller måneder. Deretter kroniske plager.
Japansk encefalitt er en sykdom som i alvorlige tilfeller kan gi lammelser, koma, neurologiske sekveler (?) eller død.
Smitter gjennom stikk fra infiserte Culex-mygg som ofte finnes i områder med risdyrking (våtmark) og svineoppdrett (fugl og andre husdyr er også vert for viruset). Sykdommen forekommer hyppigere i regntiden.
Vaksine: to-dose program eller tre-dose program.
Forebygging: myggnett, beskyttende klær og myggmidler etter solnedgang.
Symptomer: De fleste infeksjoner er asymptomatiske eller milde, men 1 av 200 utvikler encefalitt. Debutsymptomene er vanligvis plutselig innsettende feber, hodepine og brekninger. Bevisshetsforstyrrelser er vanlig. Etter hvert utvikles nakkestivhet, forvirring, spastisitet og varierende pyramidale (?) og ekstramidale (?) symptomer. I alvorlige tilfeller inntrer lammelser og koma.
Meningokokk (smittsom hjernehinnebetennelse) er en alvorlig sykdom som har flere kliniske former enn meningitt (hjernehinnebetennelse), både systemiske (sitter i hele kroppen) og lokaliserte.
Smitter fra bærere (mennesker) med nærdråpesmitte. Direkte kontakt med dråpesmitte fra nese og hals må til og det antas at relativt store dråper munnspytt må overføres.
Vaksine: Ja, en dose.
Forebygging: unngå drikking av samme flaske, deling av samme sigarett og kyssing :-(
Symptomer: oftest uspesifikke og influensaliknende symptomer eller som feber med frysninger, hodepine, kvalme og oppkast. Følelse av eller tegn på sterkt nedsatt almentilstand er meget viktig å legge merke til. Til å begynne med kan prikksmå blødninger opptre like under huden, såkalt petekkier. Typiske meningitt-tegn som nakkestivhet, ryggstivhet og nedsatt bevissthet av alle grader kan komme seint i forløpet. Sykdommen kan ved ren septikemi (blodforgiftning) ha et svært hurtig forløp. Dersom det er petekkier i huden tyder dette på blodforgiftning og da henger livet i en tynn tråd. Raskest mulig til lege!
Rabies (hundegalskap) er en dødelig virussykdom som angriper nervesystemet hos varmblodige dyr.
Smitter ved bitt og noen ganger slikking på et åpent sår fra infiserte dyr. Kan også skje ved flåing eller fangst av pattedyr. Dype bitt i hoderegionen er farligst.
Vaksine: 3 doser på dag 0, 7 og 28. Boosterdose etter 1 år hvis smitterisiko fortsatt er til stede. Deretter boosterdose hvert 5 år hvis man ønsker å opprettholde immunitet.
Forebygging: unngå kontakt med fremmede katter og hunder og andre pattedyr i områder der rabies kan forekomme.
Personer som under opphold i områder hvor man ikke kan utelukke at rabies forekommer hos dyr og som har vært utsatt for bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud av et mistenkt smitteførende dyr av aktuell art (hund, rev, flaggermus evt. andre dyr), bør straks vaske såret grundig med vann og såpe. Deretter bør de snarest (samme dag) kontakte helsevesenet på stedet. De har lokal kunnskap om rabiesforekomst, og skal vurdere om det skal igangsettes posteksponeringsprofylakse. Slik profylakse gis som vaksine og evt. humant rabiesimmunglobulin, uavhengig om den eksponerte er vaksinert. Det er også viktig å prøve å skaffe mest mulig kjennskap til det aktuelle dyret, evt. om mulig å isolere det. Dersom det mistenkte dyret er en hund eller katt og den ikke har vist symptomer på rabies innen 10 dager etter mistenkt smitteoverføring, kan man vurdere å avslutte vaksinasjonen.
Dersom en person blir bitt av hund eller andre pattedyr i områder hvor rabies ikke er rapportert hos pattedyr de senere årene, er det ikke nødvendig å igangsette posteksponerings-profylakse mot rabies. Personer som er blitt bitt av flaggermus bør uansett hvor dette har skjedd – også i Norge – få posteksponeringsprofylakse.
Reiseforsikring er nødvendig!
Helårsforsikring holder ikke. Gjelder kun for reiser inntil 30-45 dager. Jeg har valgt Europeiske og tror det er det beste valget, dvs egentlig vet jeg ikke om noen som kan kalles konkurrenter. Og heldigvis får jeg stadig bekreftet at det var et riktig valg. Venner som har hatt erfaringer med Europeiske skryter uhemmet. Ingen grenser, kjapt på plass, ordner opp, følger opp, etc. En helårsforsikring med forlengelse til å gjelde 7 mnd kostet meg 10 "laken"... Og det verste er at jeg ikke kan si at jeg håper jeg får bruk for den... Men får jeg det kan jo 10 "laken" bli småpenger hvis jeg feks må flys ut av et land og til et annet. Og hvor mye penger bruker man ikke på å forsikre bilen sin for eksempel?
Sukk... mye å tenke på. Og kanskje ekstra mye når man reiser alene. Kun seg selv å stole på og kun seg selv til å følge med på signaler og symptomer ved sykdom for eksempel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar