Jeg skulle ha en slags algeinnpakning og ble smurt inn, armene lagt langs siden og "pakket inn". Skulle lukke øynene og slappe av i 20 minutter mens det virket. Fikk en klut over øynene. Mens jeg lå der tenkte jeg at jeg skulle titte bort på kjæresten min og se hvordan det gikk med han. Han hadde vært skeptisk til spa, men jeg hadde fått overtalt han. I det tanken kom "husket" jeg ikke på at jeg hadde en klut over øynene og armene langs siden i en innpakning. Men i neste sekund kom jeg på det og bang! Panikk! Jeg rev armene ut av innpakningen og tok bort kluten fra øynene - helt irrasjonelt og helt instinktivt. Endelig fikk jeg puste. Den lille hendelsen varte vel et sekund eller noe sånt, men det føltes som flere minutter. Det ble ikke noe oppstyrt rundt det i og med jeg roet meg når jeg fikk av kluten. Og selv om pulsen dunket så la jeg armene tilbake inni pakningen, men kluten over øynene fikset jeg ikke. Jeg måtte ha kontroll. Også visste jeg nå at om jeg ville ta armene ut så kunne jeg det.
Jeg tror det tok et kvarter så hadde jeg roet meg, men jeg ble liggende å tenke på hva som hadde skjedd. Nå er jeg i ferd med å få klaustrofobi tenkte jeg. Det var jo naturlig i og med at jeg følte på det med å være litt fastlåst og "innesperret". Mon tro om "klaus" kommer ofte, lurte jeg. Eller var dette bare en uforklarlig engangsgreie som aldri ville skje igjen? Det hele satte et skikkelig støkk i meg for det var en såpass skremmende følelse, men jeg skjønte ikke hva det var eller om det kom til å skje igjen. Rett etterpå følte jeg meg helt fin og jo mer tiden gikk jo fjernere ble det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar