Jeg er oppe klokka fem og tar taxi klokka seks til togstasjonen i Ho Chi Minh City. For en gangs skyld er det relativt rolig i trafikken og når vi kjører forbi noen parker ser jeg at innbyggerne er oppe og gjør morgengymnastikk. Jeg har lest om dette for Kina men var ikke klar over at det var sånn i Vietnam også. Jeg så til og med en som gikk på en cross trainer. Hadde jeg visst dette skulle jeg tatt meg en morgenlig spassertur en dag, men jeg må videre og gleder meg i grunnen til det.
Ho Chi Minh City er spesielt, men en slitsom by. Det verste er hordene av motorsykler/mopeder (de fleste av typen Honda, den litt solide veteranen med godt sete og skjerming foran) som støyer og forurenser og gjør det helt vilt å krysse gatene, i hvert fall på de større veiene som er toveiskjørt. Det er vel heller ikke noe behagelig syn for øye og med sine munnbind i alle former, farger og mønstre ser de ut som banditter ute etter å ta rotta på deg. Til å begynne med trodde jeg at de brukte munnbind kun pga forurensing, men Thu har forklart meg at det også er pga sola. I Vietnam er idealet å ha lys hud, i hvert fall for damene. Det var heller ikke mange lettkledde vietnamesere å se av damene. Ganske typisk at de går i langarmede bukser og overdeler. Noen ganger kunne man også se noen med tynne hansker eller til og med parasoll. Den sedvanlige trekanthatten er generlt standard. Munnbind har de på seg ute som inne, feks tog eller buss. Ungene har også på seg.
Med så mange på motorsykkel er det tydelig at munnbind og hjelmer definitvt har et marked. Derfor finnes disse også i alle varianter og med alle mulige trykk. Morsomt å studere.
Ellers så har jeg gjort flere observasjoner på matfronten. Før jeg kom til Vietnam hadde jeg lest om at her spiser de de merkeligste ting, feks er fuglefoster en delikatesse. Uægh! I Vinh Long gikk vi forbi gateselgere som solgte egg med foster i. Har ikke sett det åpnet enda og tror vel jeg står over det. På toget fra Ho Chi Minh City til MuiNe (Phan Tiet) kom de med tralla og solgte snacks, deriblant kokt egg som de hadde liggende i ei bøtte som ikke så helt fresh ut og kaffeekstrakt tilmiskaffe på ei 1 1/2 liters plastflaske. Se for deg ei tom brusflaske med noe mørkebrunt skvip på som ser ut som søle og ei vaskebøtte med isbiter til å blande ut herligheten med. Det er sikkert helt greit ( bortsett fra isbitene kanskje), det er bare så himla hjemmelaget og noe vi ikke kan forestille oss hjemme på NSB.
Toget i seg selv var ikke akkurat første klasse, noe jeg var klar over. Men utrolig spennende å observere vietnameserne i deres konversasjoner og atferd. Det spises over alt og man legger gjerne igjen søppel utover gulv og seter. En morsom opplevelse var damen som hadde tatt av seg på beina og lagt de høyt, hun hadder sokker med et eget rom for stortåa og ett for resten:-)
Underveis kjørte vi forbi gedigne plantasjer av dragonfruit. På lang avstand ser det ut som små kokosnøttpalmer, bare at palmene er av kaktus. Men det er verken kaktus eller trær. De er bundet opp på stokker for å vokse oppetter sånn at de ser ut som små palmer.
Fremme i Phan Tiet tar jeg taxi til MuiNe beach og Canary Beach Resort. Det er et midrange hotell ganske langt nedover på stranda og langt fra der hvor det er litt uteliv og små butikker. Ikke så lett å finne ut alt ved å lese i Lonely Planet og på nettet. Til slutt blir man lei og bare booker. I varmen er det også ganske greit å ha booket på forhånd. Utrolig slitsomt å gå med en 16 kg sekk fra hotell til hotell for å finne det perfekte så man tar en sjanse. Jeg er for øvrig nødt til å legge fra meg noe for å få en lettere sekk, det blir for drøyt, men jeg sliter med hva.
Vel innenfor hotellområdet og jeg får utforsket litt så har jeg ett ord i hodet og det er bliss! Helt supert for mitt formål; komme meg etter forkjølelse, komme i synk med tiden, slappe av i bikini med bølgeskvulp i bakgrunnen og litt jobbforberdelser. Jeg har på forhånd booket tre netter her for å få to hele dager, men nå har jeg utvidet med ei natt. Fredag morgen bærer det videre med buss til Dalat, en liten fjellandsby ca fire timers kjøretur herfra.
Ps! Mr Gecko er på besøk her også. Han titter frem bak maleriet litt utpå kveldingen. Så kryper han litt rundt før han gjemmer seg bak der igjen. Hvor han vandrer mens jeg sover trenger jeg ikke å vite.
Ho Chi Minh City er spesielt, men en slitsom by. Det verste er hordene av motorsykler/mopeder (de fleste av typen Honda, den litt solide veteranen med godt sete og skjerming foran) som støyer og forurenser og gjør det helt vilt å krysse gatene, i hvert fall på de større veiene som er toveiskjørt. Det er vel heller ikke noe behagelig syn for øye og med sine munnbind i alle former, farger og mønstre ser de ut som banditter ute etter å ta rotta på deg. Til å begynne med trodde jeg at de brukte munnbind kun pga forurensing, men Thu har forklart meg at det også er pga sola. I Vietnam er idealet å ha lys hud, i hvert fall for damene. Det var heller ikke mange lettkledde vietnamesere å se av damene. Ganske typisk at de går i langarmede bukser og overdeler. Noen ganger kunne man også se noen med tynne hansker eller til og med parasoll. Den sedvanlige trekanthatten er generlt standard. Munnbind har de på seg ute som inne, feks tog eller buss. Ungene har også på seg.
Med så mange på motorsykkel er det tydelig at munnbind og hjelmer definitvt har et marked. Derfor finnes disse også i alle varianter og med alle mulige trykk. Morsomt å studere.
Ellers så har jeg gjort flere observasjoner på matfronten. Før jeg kom til Vietnam hadde jeg lest om at her spiser de de merkeligste ting, feks er fuglefoster en delikatesse. Uægh! I Vinh Long gikk vi forbi gateselgere som solgte egg med foster i. Har ikke sett det åpnet enda og tror vel jeg står over det. På toget fra Ho Chi Minh City til MuiNe (Phan Tiet) kom de med tralla og solgte snacks, deriblant kokt egg som de hadde liggende i ei bøtte som ikke så helt fresh ut og kaffeekstrakt tilmiskaffe på ei 1 1/2 liters plastflaske. Se for deg ei tom brusflaske med noe mørkebrunt skvip på som ser ut som søle og ei vaskebøtte med isbiter til å blande ut herligheten med. Det er sikkert helt greit ( bortsett fra isbitene kanskje), det er bare så himla hjemmelaget og noe vi ikke kan forestille oss hjemme på NSB.
Toget i seg selv var ikke akkurat første klasse, noe jeg var klar over. Men utrolig spennende å observere vietnameserne i deres konversasjoner og atferd. Det spises over alt og man legger gjerne igjen søppel utover gulv og seter. En morsom opplevelse var damen som hadde tatt av seg på beina og lagt de høyt, hun hadder sokker med et eget rom for stortåa og ett for resten:-)
Underveis kjørte vi forbi gedigne plantasjer av dragonfruit. På lang avstand ser det ut som små kokosnøttpalmer, bare at palmene er av kaktus. Men det er verken kaktus eller trær. De er bundet opp på stokker for å vokse oppetter sånn at de ser ut som små palmer.
Fremme i Phan Tiet tar jeg taxi til MuiNe beach og Canary Beach Resort. Det er et midrange hotell ganske langt nedover på stranda og langt fra der hvor det er litt uteliv og små butikker. Ikke så lett å finne ut alt ved å lese i Lonely Planet og på nettet. Til slutt blir man lei og bare booker. I varmen er det også ganske greit å ha booket på forhånd. Utrolig slitsomt å gå med en 16 kg sekk fra hotell til hotell for å finne det perfekte så man tar en sjanse. Jeg er for øvrig nødt til å legge fra meg noe for å få en lettere sekk, det blir for drøyt, men jeg sliter med hva.
Vel innenfor hotellområdet og jeg får utforsket litt så har jeg ett ord i hodet og det er bliss! Helt supert for mitt formål; komme meg etter forkjølelse, komme i synk med tiden, slappe av i bikini med bølgeskvulp i bakgrunnen og litt jobbforberdelser. Jeg har på forhånd booket tre netter her for å få to hele dager, men nå har jeg utvidet med ei natt. Fredag morgen bærer det videre med buss til Dalat, en liten fjellandsby ca fire timers kjøretur herfra.
Ps! Mr Gecko er på besøk her også. Han titter frem bak maleriet litt utpå kveldingen. Så kryper han litt rundt før han gjemmer seg bak der igjen. Hvor han vandrer mens jeg sover trenger jeg ikke å vite.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar