Guiden min Thu plukker meg opp på hotellet og vi tar taxi til busstasjonen. På veien spør jeg henne om hun hadde noe hun skulle gjøre i Ho Chi Minh siden hun kunne komme og møte meg og reise sammen med meg. Distriktet Vinh Long ved Mekongdeltaet er ca 3 timers kjøretur fra Ho Chi Minh. Nei svarer hun, men hun syns jeg hørtes så bekymret på telefonen over om jeg ville finne frem.. Er det mulig med en sånn omtenksomhet lurer jeg? Og det skulle det vise seg at var. Denne guiden kan ikke annet enn å roses opp i skyene for sin høflighet, omtenksomhet, fleksibilitet, kunnskap, ja jeg vet ikke hva. Anbefales på det varmeste for dem som skal til deltaet. Som jente som reiser alene følte jeg meg også veldig trygg sammen med henne. Tusen takk "miss sunshine" som anbefalte henne:)
Avgårde vi dro. Ett bussbytte og her var det tid for en pause hvor vi også rakk å spise. Jeg valgte ris med svinekjøtt. Veldig morsomt for da jeg fikk det servert var det rett og slett små ribbebiter. Akkurat som vi har på julaften, bortsett fra at svoren ikke var like crispy. Jeg hadde ikke sett så nøye på hva Thu spiste men etter en stund spurte hun om jeg så hva hun spiste? Siden hun spurte tenkte jeg at her var det sikkert noe mat vi fra vesten ikke er vant med. Det lignet litt på kyllinglår, men hadde liksom en litt annen vri også var det to ledd.. Jeg tippet froskelår og fikk rett! Oj oj oj! Here we go. Dette må prøves tenkte jeg. Bare ikke akkurat nå...
Bussen videre var Mai Linh busselskap og er tydelig stort i Vietnam. Thu hadde anbefalt det til meg på forhånd, hun sa det var trygt og bra. Fordomsfull som jeg var tenkte jeg at nå anbefaler hun et eller annet lite lokalt selskap hvor hun får provisjon. Man blir jo litt preget etternå ha reist i fattigere land hvor de alltid er ute etter å tjene penger. Men hun fikk nok ikke noe provisjon der nei. Nok et eksempel på at hun i det store og det hele ville meg vel. Jeg er ikke i tvil om at de tjente penger på meg, men dog.
Fremme i Vinh Long City går vi på det lokale markedet. Thu vil vise meg slanger som er til salgs. Kult! Jeg har etter hvert vært på en del markeder, men for så vidt ikke hvor de selger slanger. Thu prater i vel om at slangekjøtt er en delikatesse. Jeg skulle gjerne ha prøvd det. Vi får se om muligheten dukker opp. Slangene er ikke så store men Thu tar uansett drevent opp en fra beholderen de ligger i. Om jeg vil holde? Ups! Jeg har aldri holdt en slange før. Joda jeg vil holde, om ikke annet så for et kjapt skrytebilde. Merkelig følelse når slangen vrir seg i hendene. Man kjenner vitterlig musklene som spenner seg mens den prøver å komme unna og mens den snor seg rundt arma mi. Jeg gir den tilbake men er nå ganske så stolt:)
Vi rusler videre blant alskens grønnsaker og frukt og fisk og levende ender bundet i føttene. Fersk fisk, tørket fisk, digre snegler, akkar, krabbe, kreps.. Frukter og grønnsaker som jeg vel har sett noen av før men mange ikke. Dragon fruit, Jack fruit, durian, ladyfinger, bamboo og fandens oldemor.. Rispapir i alle varianter, blomster, masse. I en liten tralle på gata kan man fånkjøot seg en snack. Jeg spør henne hva det er. Kylling svarer hun. Hva med det litt mindre kjøttet ved siden av? Kyllingmage... Nettopp! Welcome to Vietnam!
Kaia neste og båt på Mekongelva. Selskapet hun jobber for har egne båter så det er kun hun og meg og sjåføren. Herlig! Og endelig litt bris. Vi tar turen innom en mursteinsfabrikk lengre ned langs elva. Her får jeg se hvordan murstein lages. Når jeg ser fabrikken på avstand ser jeg flere svære bikubeliknende greier. Gedigne sådanne, laget av murstein. Det er ovnene hvor de brenner mursteinene mens de ennå bare er leire. Murstein lages av leire og her på fabrikken er det rimelig mange som jobber og rimelig gammeldagse metoder. Jeg får se folk putte leire i en maskin fra attenhundreogvetikke og den kommer ut i mursteinsform, men da i lange søyler. Med en også helt manuell prosess kuttes disse til riktig størrelse og deretter bæres de bort for å tørke før de kan brennes. Når de er passe tørr, dvs etter en del dager, stables "bikuben" full av murstein som skal brennes. I starten kan de gå inn i ovnen, men etter hvert når de kommer opp i høyden må stiger brukes og noen står på utsiden med en liten beltevogn-sak og sender opppover og inn. Det tar 10 dager å fylle ovnen, så tar det 30 dager å brenne steinennog deretter 5 dager å kjøle ned før de til slutt må bæres ut igjen, nye 10 dager.. Tør ikke tenke på hvordan dette gjøres med moderne teknologi, men det krever antakelig bare en fjerdedel av folkene og sikkert halvparten av tiden. Interessant i hvert fall! Til å brenne bruker de skall fra ris. Her utnyttes alt.
Vi hopper i båten igjen og fyker over til en av øyene hvor vi skal bo hos en familie den natten. Først inn på en mindre elv og deretter igjen en mindre. Her må vi også bytte til robåt. Nå føler jeg virkelig at vi skal inn i bushen. Jeg er ganske spent på homestay'et. Jeg tipper det blir som da jeg var på Amazonas og det ble så bekmørkt om natta at man ikke kunne se noe foran seg, ikke en gang et lysskimmer. Gruer meg litt til det for det var rimelig angstfremkallende. Også vel vitende om at man er stuck der til solen står opp igjen. Også var jeg spent på fasilitetene.. Og det er vel det å si at drar man på homestay i bushen så er vel litt av poenget at det nettopp ikke er så voldsomt med fasiliteter. Men det er lett å booke tur hjemme i Norge og tenke at dette går så greit, men så er det ikke alltid at real life er så kult som man trodde.
Ok, fremme. Huset vi skal bo i ser bedre ut enn jeg hadde forventet. Til min skuffelse skjønner jeg at det er nok laget litt mtp homestay. Det er flere hengekøyer der, flere sykler man kan låne, flere bord for at flere kan spise på. Jeg trodde faktisk jeg skulle bo hjemme hos en familie, og bare meg. Men her er det andre turister også. De bor riktignok i noen hus ved siden av, men de spiser middag ute på verandaen der jeg bor. Fungerer litt som restaurant virker det som. Eieren er en veldig hyggelig dame og atmosfæren er god. Jeg får bli med på kjøkkenet og hjelpe til litt med vårrullene og for øvrig se når de lager mat, det gjør ikke de andre der.
Rommet er stort, men enkelt. Det er ikke tette vegger for å si det sånn. De har et hvitt taklys så må slås av om natta og et bittelite grønt som kan være på hvis jeg vil. Det er veldig velkomment. Thu viser meg hvordan jeg skal bruke myggnettingen og hvordan jeg skal stappe det godt under madrassen så det sitter skikkelig. Jeg undres hvilke andre småkryp som kan komme inn bortsett fra mygg, men spør ikke. På utsiden har jeg sett geckoer på veggen, men ikke inne på rommet.
Middagen består av x antall retter, noe som er vanlig i Vietnam. Fisk, elephant ear fish.. Man tsrnrispapir og lager en vårrull med fisk, salat, mynte og agurk også dypper man i fiskesaus. Jeg dropper for sikkerhets skyld salaten men tar alt det andre. Det smaker godt. Nydelig fisk. Også er det vårrullene som jeg har vært med på å lage. Mmm. Innholdet er bla tapioka. Suppe med grønnsaker. Suppe spises hele tiden i Vietnam, i alle varianter. Scampi. Også frukt til dessert. Kjempegodt alt sammen! Helt tydelig at nå har jeg fått ordentlig Vietnamesisk mat.
Før middagen har det blitt mørkt. Svupp også er det gjort! Jeg har selvfølgelig fått den sedvanlige forkjølelsen som jeg ofte får når tørr luft fra fly, dårlig søvn fra lang flytur,
jetlag, overgang til hete, aircondition fra hotellrom og denslags slår inn. Pokker! Det var urutinert av meg! Jeg burde ha tenkt på det for da skulle jeg drøyd litt med utfluktene. Men for seint å tenke på det nå. Halsen er sår, toppen er varm, jeg snørrer litt og heten er intens. Jeg prøver ikke å tenke på nattesøvnen og forholdene rundt, men litt vanskelig å la være. Heldigvis er jeg ganske sliten etter dagens reise og farting i varmen og med en sovetablett innabords får jeg faktisk sove ganske greit.
Kvart på fem våkner jeg av at hanen galer og dobesøk kan ikke utsettes lengre. Det skal sies at klokka nok var omkring ti da jeg sovna. Man legger seg tidlig her ute. Ikke så mye å gjøre kan du si. Finnes ikke gatelys heller. Toalettet er i et annet lite hus utenfor. Ikke mye tett der heller gitt. Her er faktisk dopapir, men jeg bestemmer meg for å bruke mitt eget da jeg ser bittbittesmå kryp bevege seg over papiret. Og vi er tilbake til hockeystilling igjen.. Det går ikke å skylle ned, heller ikke å få vasket hendene i vasken utenfor. Vannet må være slått av på natta. Jeg undrer meg hva man gjør når man har big business å gjøre på natta?
Tidligere lurte Thu om jeg ville ta en dusj. Den henger på veggen på do og det er kun kaldt vann. Jeg avslo. Ikke så mye pga det kalde vannet, men mest pga krypene. Jeg er nok litt for bortskjemt ja.
Ok, tilbake i senga for å prøve å sove videre. Skal ikke opp før halv åtte. Det har tettet seg i nese og hals og det er tungt å puste i heten. Det er vifte der, men likevel. Jeg ligger å kjenner på at jeg ikke vet om jeg fikser en natt til her. Tenker at jeg er sjeleglad at denne natta gikk så bra, men kan se for meg at etter en hel dag med program på deltaet, forkjølelse som skaper ekstra problemer, en hete som er crazy og angsttendenser så skal jeg kanskje ikke pushe det. Hmm, jeg må tenke litt på det. Se an når jeg kommer meg opp. Etter en times tid klarer jeg likevel å døse litt av og snart er det klart for en hel dag med aktiviteter på deltaet.
Avgårde vi dro. Ett bussbytte og her var det tid for en pause hvor vi også rakk å spise. Jeg valgte ris med svinekjøtt. Veldig morsomt for da jeg fikk det servert var det rett og slett små ribbebiter. Akkurat som vi har på julaften, bortsett fra at svoren ikke var like crispy. Jeg hadde ikke sett så nøye på hva Thu spiste men etter en stund spurte hun om jeg så hva hun spiste? Siden hun spurte tenkte jeg at her var det sikkert noe mat vi fra vesten ikke er vant med. Det lignet litt på kyllinglår, men hadde liksom en litt annen vri også var det to ledd.. Jeg tippet froskelår og fikk rett! Oj oj oj! Here we go. Dette må prøves tenkte jeg. Bare ikke akkurat nå...
Bussen videre var Mai Linh busselskap og er tydelig stort i Vietnam. Thu hadde anbefalt det til meg på forhånd, hun sa det var trygt og bra. Fordomsfull som jeg var tenkte jeg at nå anbefaler hun et eller annet lite lokalt selskap hvor hun får provisjon. Man blir jo litt preget etternå ha reist i fattigere land hvor de alltid er ute etter å tjene penger. Men hun fikk nok ikke noe provisjon der nei. Nok et eksempel på at hun i det store og det hele ville meg vel. Jeg er ikke i tvil om at de tjente penger på meg, men dog.
Fremme i Vinh Long City går vi på det lokale markedet. Thu vil vise meg slanger som er til salgs. Kult! Jeg har etter hvert vært på en del markeder, men for så vidt ikke hvor de selger slanger. Thu prater i vel om at slangekjøtt er en delikatesse. Jeg skulle gjerne ha prøvd det. Vi får se om muligheten dukker opp. Slangene er ikke så store men Thu tar uansett drevent opp en fra beholderen de ligger i. Om jeg vil holde? Ups! Jeg har aldri holdt en slange før. Joda jeg vil holde, om ikke annet så for et kjapt skrytebilde. Merkelig følelse når slangen vrir seg i hendene. Man kjenner vitterlig musklene som spenner seg mens den prøver å komme unna og mens den snor seg rundt arma mi. Jeg gir den tilbake men er nå ganske så stolt:)
Vi rusler videre blant alskens grønnsaker og frukt og fisk og levende ender bundet i føttene. Fersk fisk, tørket fisk, digre snegler, akkar, krabbe, kreps.. Frukter og grønnsaker som jeg vel har sett noen av før men mange ikke. Dragon fruit, Jack fruit, durian, ladyfinger, bamboo og fandens oldemor.. Rispapir i alle varianter, blomster, masse. I en liten tralle på gata kan man fånkjøot seg en snack. Jeg spør henne hva det er. Kylling svarer hun. Hva med det litt mindre kjøttet ved siden av? Kyllingmage... Nettopp! Welcome to Vietnam!
Kaia neste og båt på Mekongelva. Selskapet hun jobber for har egne båter så det er kun hun og meg og sjåføren. Herlig! Og endelig litt bris. Vi tar turen innom en mursteinsfabrikk lengre ned langs elva. Her får jeg se hvordan murstein lages. Når jeg ser fabrikken på avstand ser jeg flere svære bikubeliknende greier. Gedigne sådanne, laget av murstein. Det er ovnene hvor de brenner mursteinene mens de ennå bare er leire. Murstein lages av leire og her på fabrikken er det rimelig mange som jobber og rimelig gammeldagse metoder. Jeg får se folk putte leire i en maskin fra attenhundreogvetikke og den kommer ut i mursteinsform, men da i lange søyler. Med en også helt manuell prosess kuttes disse til riktig størrelse og deretter bæres de bort for å tørke før de kan brennes. Når de er passe tørr, dvs etter en del dager, stables "bikuben" full av murstein som skal brennes. I starten kan de gå inn i ovnen, men etter hvert når de kommer opp i høyden må stiger brukes og noen står på utsiden med en liten beltevogn-sak og sender opppover og inn. Det tar 10 dager å fylle ovnen, så tar det 30 dager å brenne steinennog deretter 5 dager å kjøle ned før de til slutt må bæres ut igjen, nye 10 dager.. Tør ikke tenke på hvordan dette gjøres med moderne teknologi, men det krever antakelig bare en fjerdedel av folkene og sikkert halvparten av tiden. Interessant i hvert fall! Til å brenne bruker de skall fra ris. Her utnyttes alt.
Vi hopper i båten igjen og fyker over til en av øyene hvor vi skal bo hos en familie den natten. Først inn på en mindre elv og deretter igjen en mindre. Her må vi også bytte til robåt. Nå føler jeg virkelig at vi skal inn i bushen. Jeg er ganske spent på homestay'et. Jeg tipper det blir som da jeg var på Amazonas og det ble så bekmørkt om natta at man ikke kunne se noe foran seg, ikke en gang et lysskimmer. Gruer meg litt til det for det var rimelig angstfremkallende. Også vel vitende om at man er stuck der til solen står opp igjen. Også var jeg spent på fasilitetene.. Og det er vel det å si at drar man på homestay i bushen så er vel litt av poenget at det nettopp ikke er så voldsomt med fasiliteter. Men det er lett å booke tur hjemme i Norge og tenke at dette går så greit, men så er det ikke alltid at real life er så kult som man trodde.
Ok, fremme. Huset vi skal bo i ser bedre ut enn jeg hadde forventet. Til min skuffelse skjønner jeg at det er nok laget litt mtp homestay. Det er flere hengekøyer der, flere sykler man kan låne, flere bord for at flere kan spise på. Jeg trodde faktisk jeg skulle bo hjemme hos en familie, og bare meg. Men her er det andre turister også. De bor riktignok i noen hus ved siden av, men de spiser middag ute på verandaen der jeg bor. Fungerer litt som restaurant virker det som. Eieren er en veldig hyggelig dame og atmosfæren er god. Jeg får bli med på kjøkkenet og hjelpe til litt med vårrullene og for øvrig se når de lager mat, det gjør ikke de andre der.
Rommet er stort, men enkelt. Det er ikke tette vegger for å si det sånn. De har et hvitt taklys så må slås av om natta og et bittelite grønt som kan være på hvis jeg vil. Det er veldig velkomment. Thu viser meg hvordan jeg skal bruke myggnettingen og hvordan jeg skal stappe det godt under madrassen så det sitter skikkelig. Jeg undres hvilke andre småkryp som kan komme inn bortsett fra mygg, men spør ikke. På utsiden har jeg sett geckoer på veggen, men ikke inne på rommet.
Middagen består av x antall retter, noe som er vanlig i Vietnam. Fisk, elephant ear fish.. Man tsrnrispapir og lager en vårrull med fisk, salat, mynte og agurk også dypper man i fiskesaus. Jeg dropper for sikkerhets skyld salaten men tar alt det andre. Det smaker godt. Nydelig fisk. Også er det vårrullene som jeg har vært med på å lage. Mmm. Innholdet er bla tapioka. Suppe med grønnsaker. Suppe spises hele tiden i Vietnam, i alle varianter. Scampi. Også frukt til dessert. Kjempegodt alt sammen! Helt tydelig at nå har jeg fått ordentlig Vietnamesisk mat.
Før middagen har det blitt mørkt. Svupp også er det gjort! Jeg har selvfølgelig fått den sedvanlige forkjølelsen som jeg ofte får når tørr luft fra fly, dårlig søvn fra lang flytur,
jetlag, overgang til hete, aircondition fra hotellrom og denslags slår inn. Pokker! Det var urutinert av meg! Jeg burde ha tenkt på det for da skulle jeg drøyd litt med utfluktene. Men for seint å tenke på det nå. Halsen er sår, toppen er varm, jeg snørrer litt og heten er intens. Jeg prøver ikke å tenke på nattesøvnen og forholdene rundt, men litt vanskelig å la være. Heldigvis er jeg ganske sliten etter dagens reise og farting i varmen og med en sovetablett innabords får jeg faktisk sove ganske greit.
Kvart på fem våkner jeg av at hanen galer og dobesøk kan ikke utsettes lengre. Det skal sies at klokka nok var omkring ti da jeg sovna. Man legger seg tidlig her ute. Ikke så mye å gjøre kan du si. Finnes ikke gatelys heller. Toalettet er i et annet lite hus utenfor. Ikke mye tett der heller gitt. Her er faktisk dopapir, men jeg bestemmer meg for å bruke mitt eget da jeg ser bittbittesmå kryp bevege seg over papiret. Og vi er tilbake til hockeystilling igjen.. Det går ikke å skylle ned, heller ikke å få vasket hendene i vasken utenfor. Vannet må være slått av på natta. Jeg undrer meg hva man gjør når man har big business å gjøre på natta?
Tidligere lurte Thu om jeg ville ta en dusj. Den henger på veggen på do og det er kun kaldt vann. Jeg avslo. Ikke så mye pga det kalde vannet, men mest pga krypene. Jeg er nok litt for bortskjemt ja.
Ok, tilbake i senga for å prøve å sove videre. Skal ikke opp før halv åtte. Det har tettet seg i nese og hals og det er tungt å puste i heten. Det er vifte der, men likevel. Jeg ligger å kjenner på at jeg ikke vet om jeg fikser en natt til her. Tenker at jeg er sjeleglad at denne natta gikk så bra, men kan se for meg at etter en hel dag med program på deltaet, forkjølelse som skaper ekstra problemer, en hete som er crazy og angsttendenser så skal jeg kanskje ikke pushe det. Hmm, jeg må tenke litt på det. Se an når jeg kommer meg opp. Etter en times tid klarer jeg likevel å døse litt av og snart er det klart for en hel dag med aktiviteter på deltaet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar